Søk
Abonnér

Delingsøkonomien: Slik kan abonnementsmodeller gjøre forbruket mer bærekraftig

Kay Dallmann
20.12.2021 | 4 minutter
Par betaler med kort på nettbrett

Delingsøkonomien øker i popularitet

Særlig den vestlige verden er fortsatt preget av tradisjonelle og lineære forbruksvaner. Vanene er i stor grad formet av «everything store»-konseptet, som går ut på at stadig flere varer kan skaffes med et klikk – og konsumeres i løpet av få timer. Denne tendensen toppet seg tidlig på 2000-tallet og er bygget på komplekse kriterier, blant annet: bekvemmelighet, utvalg, trygghet, tillit og lav pris. 

Omtrent parallelt med dette – og drevet av en rekke ulike faktorer – har delingsøkonomien vokst frem. Flere milliarder mennesker over hele verden har begynt å innse at det ikke bare er digitalt innhold, som musikk og filmer, som kan deles, men også fysiske eiendeler – fra leiligheter til biler. Dette fører med seg et skifte i relasjonsmodeller, fra direct-to-consumer (d2c) til direct-to-many (d2n). Og det bringer med seg en rekke spørsmål på flere forskjellige områder, der d2n-relasjonsmodeller skiller seg fra mer tradisjonelle lineære forbruksmønstre. 

Fem viktige spørsmål for delingsøkonomien

  • Nettbasert formidling: Delingsøkonomien slik vi kjenner den i dag, er formet av internettets fremvekst: Teknologien muliggjør delingstransaksjoner og reduserer informasjonsasymmetrien mellom partene i en transaksjon, slik at de stiller mer likt. 

  • Utnyttelse: Kan deling føre til høyere utnyttelse av verdifulle eiendeler og dermed ikke bare redusere svinnet, men også tiden som produkter, biler eller leiligheter står ubrukt? 

  • Relasjoner: Delingsøkonomien er preget av interaksjoner og relasjoner mellom grupper av mennesker, i stedet for bare mellom kjøper og selger. I hvilken grad avhenger disse relasjonene av tillit mellom de involverte personene – og hvordan endres oppfatningen av forbrukerrisiko i sammenligning med mer tradisjonelle forbruksmåter? 

  • Praktisk nytteverdi: Det å eie en vare er ganske praktisk på mange måter. Den kan for eksempel brukes når som helst, på den måten eieren ønsker det. I delingsøkonomien, og spesielt når det gjelder fysiske varer, er spørsmålene om hvor tilgjengelig varene er og hva slags friksjon som delingstransaksjonene innebærer, helt avgjørende. 

  • Eierskap: Basert på kulturelle verdier som personlig uavhengighet og sikkerhet, har eierskap av varer vært det normative idealet for konsum i lang tid. Kan delingsøkonomien bidra til å endre dette idealet, i retning av å verdsette tilgang høyere enn eierskap? 

Eierspørsmålet

Spesielt eierspørsmålet er avgjørende, fordi det fører til oppfølgingsspørsmål:

  1. Kan abonnementsmodellene som er typiske for mange delingsøkonomiske forretningsmodeller, være en katalysator for bærekraftig forbruk i bredere skala?
  2. Og hva trengs for å motivere både forbrukere og bedrifter til å gå over til modeller basert på felles forbruk, i større grad? 

Svaret på det første spørsmålet er et rungende "ja":

Når det gjøres på riktig måte, kan deling og abonnementsmodeller faktisk ha store økonomiske og økologiske fordeler. 

Det andre spørsmålet krever et lengre svar. 

La oss først se på hvilke variabler som karakteriserer forholdet mellom forbrukere og varer. Det er fire grunnleggende dimensjoner å ta hensyn til: Opplevd verdi, bekvemmelighet, informasjonsasymmetri og eierkostnader. Alle disse fire dimensjonene blir fundamentalt forvandlet gjennom delingsøkonomien. Et populært eksempel som Uber kan brukes til å illustrere dette. 

Eksempel - Uber

Med Uber kan forbrukere skape en ekstra inntektskilde ved å eie en bil. Men de må også investere tid for å skape inntektene, som for de fleste bileiere er et stort besvær – så stort at de avstår fra å ta del i delingsøkonomien i det hele tatt (unntatt som Uber-kunder). Modellen med å bruke egen bil til transporttjenester øker også risikoen sett fra eierens perspektiv, og potensielt kostnadene ved eierskapet: Er det behov for tilleggsforsikring? Mer vedlikehold? Hva skjer ved en ulykke? 

Endringene som følger med abonnementsmodeller

La oss nå gå fra den etablerte transportdelingsmodellen som Uber er kjent for, til abonnementsbaserte p2p-bildelingsmodeller. De endrer dynamikken som er beskrevet ovenfor, på flere måter.

For det første er eierkostnaden strukturert helt annerledes ettersom bilen som eiendel aktivt forblir i leverandørens balanse. En stor forskuddsbetaling (eller leasingkontrakt) erstattes av månedlige abonnementsbetalinger. Dette kan være dyrere på lang sikt, men gir mye fleksibilitet på kortere sikt. Fra forbrukerens (abonnentens) synspunkt endrer dette også risikoprofilen ved å bruke bilen fullstendig: Det juridiske eierskapet til eiendelen forblir hos leverandøren, som også tar hånd om forsikring, innkalkulerer at bilen brukes av et nettverk av forbrukere i stedet for én enkelt kjøper, og leverer den teknologiske plattformen for deling – og gjør alt dette til en del av forretningsmodellen. 

Det innebærer følgende:

Abonnentene har nå et økonomisk insentiv til å dele bilen – og muligheten til å skape ekstra inntekter uten å ofre sin egen tid eller bære byrden av ytterligere økonomisk risiko som kan oppstå ved deling. Deling forvandles fra en nisje for en liten gruppe eiere/sjåfører til noe som potensielt gir store fordeler for den enkelte bruker, selskapene som tilbyr slike disruptive forretningsmodeller, og samfunnet som helhet – ved å muliggjøre høyere utnyttelse av ledige aktiva, noe som gir store makroøkonomiske effektivitetsgevinster. 

Hvordan alt dette ser ut fra selskapets ståsted, vil jeg drøfte videre i det neste blogginnlegget i denne serien, ved hjelp av et konkret eksempel: Arvato Financial Solutions samarbeidspartner Lynk & Co.

Møt vår Thought Leader for D2N!
Kay Dallmann
Senior VP Accounting

Populære blogginnlegg

Kundereise
Antall selskaper som tilbyr abonnement har økt kraftig de siste årene. I tillegg til tradisjonelle tjenester som internett, strøm og forsikringer har mange forbrukere i dag også abonnement på strømmetjenester, matleveranser og helsetjenester med mer. Listen er lang, og med stadig flere bedrifter som tilbyr abonnementsbetaling øker konkurransen om kundene. Selskapene som klarer å levere de beste kundereisene og skaper verdi i alle ledd av kundelivssyklusen, vil bli de fremtidige vinnerne.
Abonnement – fakturaen er mer enn bare en betalingsmåte
Peter Wilmenius
08.12.2021
4 minutter
Antall selskaper som tilbyr abonnement har økt kraftig de siste årene. I tillegg til tradisjonelle tjenester som internett, strøm og forsikringer har mange forbrukere i dag også abonnement på strømmetjenester, matleveranser og helsetjenester med mer. Listen er lang, og med stadig flere bedrifter som tilbyr abonnementsbetaling øker konkurransen om kundene. Selskapene som klarer å levere de beste kundereisene og skaper verdi i alle ledd av kundelivssyklusen, vil bli de fremtidige vinnerne.
Delingsøkonomi og mobilitet
Arvato Financial Solutions har publisert en ny rapport som oppsummerer de nordiske forbrukernes parkeringsvaner, deres atferd og preferanser. Les videre for å lære hvordan prognosen for fremtidens parkering ser ut.
Digital transformasjon innen mobilitet: Dette mener de nordiske forbrukerne
Kristin Reklev
07.10.2021
3 min
Arvato Financial Solutions har publisert en ny rapport som oppsummerer de nordiske forbrukernes parkeringsvaner, deres atferd og preferanser. Les videre for å lære hvordan prognosen for fremtidens parkering ser ut.
Kundereise
Gjennom å automatisere interne prosesser kan våre medarbeidere bruke mer tid på oppgaver bidrar til en bedre kundereise for sluttkunden.
Slik bidrar automatisering til mer personlige kundereiser
Anna Anderén
11.08.2021
4 min
Gjennom å automatisere interne prosesser kan våre medarbeidere bruke mer tid på oppgaver bidrar til en bedre kundereise for sluttkunden.