Lukk

Endringene i inkassoforskriften: Det kommer en runde to

2020 ble utvilsomt et krevende år for mange bedrifter, med nasjonal nedstenging, permitteringer og store bransjer i fullstendig krise. Men den spådde økningen i antall inkassosaker og konkurser har uteblitt, og dermed falt regjeringens argumenter for hastetiltak av endringer i inkassoloven gjennom.

‒ Det virker som om folk faktisk ble mer ansvarsbevisste. Det har aldri vært så mye nedbetaling av inkassogjeld og forbrukslån som i Korona-tiden, forklarer juridisk direktør i Arvato Financial Solutions, Kjell-Rune Birkelund.

‒ Likevel går endringen i inkassoforskriften inn i historiebøkene som det eneste permanente hastetiltaket som følge av Covid-19, sier han.

 

Stor enighet i bransjen  ‒ Loven må gjenspeile dagens samfunn

Første oktober 2020 innførte regjeringen hastetiltakene for endringer i inkassoforskriften. Endringene innebærer en kraftig reduksjon i salær, og halvering av gebyr for purring og inkassovarsel. De nye inkassosatsene og mer informasjon om de konkrete tiltakene finner du her.

Men la oss gå litt tilbake i tid. I 2017 varslet finanstilsynet om behovet for å oppdatere inkassoloven. Endringsbehovet var basert på alle endringene i inkassobransjen siden slutten av 80-tallet.  Det var stor enighet i hele bransjen. Loven må gjenspeile dagens samfunn og driftskostnader.

Departementet opprettet en høringsgruppe i november 2018. Virke inkasso og noen utvalgte aktører i bransjen var involvert i arbeidet med å se på hvilke endringer det var behov for.

 

Politikerne hardt ut mot inkassobransjen

‒ Tidlig i 2019 oppstod en offentlig debatt i media og på et vis kan man si at vi med det startet endringsprosessen i motbakke. Politikere fra mange sentrale partier lot seg engasjere. Alle mente at inkassosalærene var for høye, forklarer Birkelund.

Samtidig ble det tydelig for høringsgruppen at arbeidet som måtte legges ned for å endre loven var mer omfattende enn forventet, og at det var usannsynlig å få på plass en ny lov før 2022-2023.

I forbindelse med mediestormen i 2019 ble det kommunisert at salærene måtte ned mens vi ventet på ny inkassolov, og de politiske signalene var at en  midlertidig reduksjon fra og med januar 2021 ville gi god tid til å gjøre de nødvendige tilpasningene hos inkassoselskapene. Men slik ble det altså ikke. 19. juni 2020 ble det besluttet at salærkuttene skulle iverksettes for krav som forfaller første oktober 2020.

 

Drastisk reduksjon i antall inkassoselskaper i Norge

Da rapporten kom 21. januar 2020 ble det foreslått endringer i inkassoprosessen, mer aktivitetsplikt og drastiske endringer i salærsatser. Du kan lese alt om høringsprosessen her.

Rapporten fikk bred tilslutning fra alle involverte parter. Men det er spesielt tre ankepunkt som har skapt debatt i bransjen.

  1. Størrelse på kuttene og hvor kuttene kommer
  2. Fullstendig frislipp på «payback-ordninger»
  3. Reguleringen av konserninterne krav

‒ Første punkt går på at med så store kutt vil det med all sannsynlighet føre til en drastisk reduksjon i antall inkassoselskaper i Norge, forklarer Birkelund.

‒ I tillegg var brorparten av kuttene lagt på småkravene. Mange mener at store krav bør ta en større del av kuttene, fortsetter han.

 

Fullstendig frislipp på «payback»

Punkt to kom overraskende på hele bransjen. Det var forventet at «payback-ordninger» skulle bli forbudt, men i stedet foreslår høringsgruppen fullstendig frislipp.  Begrunnelsen er at med de omfattende salærkuttene vil det være så lite inntjening at det uansett ikke er rom for «payback».

‒ Grunnen til at inkassoselskapene håpet på et regelverk med forbud mot «payback» er at det fort kan gå på bekostning av god inkassoskikk, sier Birkelund.

‒ Ulike selskap har per i dag ulik tilnærming til «payback». Dette legger føringer for forventningene hos kreditor. Det at noen inkassoselskaper er svært offensive i sin tolkning av regelverket gir dessverre et betydelig konkurransefortrinn, legger han til.

Arvato Financial Solutions besitter både finansieringskonsesjon og inkassokonsesjon. Derfor er punkt tre, reguleringen av konserninterne krav, av spesiell interesse for selskapet.

‒ Siden det vil påvirke oss og vår selskapsstruktur har vi bidratt aktivt til dette punktet i høringssvaret, sier Birkelund. (Du kan lese hele tilsvaret i pkt. 9 side 18).

 

Det kommer en runde to

Innen de neste tre årene skal lovverket endres. Det blir ytterligere reduksjon i salær, endring i purre- og inkassoprosessen, nye retningslinjer for «payback», krav til økt kompetanse, krav til endring i selskapsstrukturer og krav til endring av systemer.

‒ Jeg mener at totaliteten av dette utelukkende har positive konsekvenser for bransjen, fordi det vil luke ut de mindre seriøse aktørene, og bygge opp troverdigheten til bransjen, sier Birkelund.

‒ Men det er til dels krevende å være blant de store aktørene med langsiktig perspektiv på skiftet, fordi mange mindre aktører går veldig langt for å vinne anbud og i å få opp kontrakts-volumet før endringene trer i kraft.  

 

‒ Vi rigger oss for fremtiden

‒ Blant mange av våre kunder, inkludert noen av de største og mest fremoverlente selskapene i Norden, opplever vi nå at vi går i retning tidligere outsourcing. Flere og flere ønsker at vi skal komme inn i prosessen tidligere og administrere eller finansiere fakturaprosessen, sier Birkelund.

For slike selskaper er det ikke like fristende med lukrative tilbud med kortsiktig perspektiv. De ønsker en finansiell partner som de kan inngå forutsigbare, trygge og langsiktige samarbeid med.

‒ Som de fleste andre inkassoselskaper har vi i 2020 hatt tett dialog med våre kunder om hvordan vi sammen kan tilpasse oss endringene i forskriften. Vi ser at vi har noen fordeler av å ha en så solid produktportefølje, fordi det gir oss mulighet til å tenke alternative løsninger, forklarer han.

Kunsten er å gjøre det på en slik måte at alle parter kommer godt ut av det, samtidig som en ivaretar det gode kundeforholdet mellom tjeneste- eller produktleverandør og deres kunder.

‒ VI tilbyr administrering og finansiering av fakturaprosessen som ivaretar kundereisen og ikke går på bekostning av forholdet mellom våre kunder og deres kunder. Slik rigger vi oss for fremtiden og ønsker de kommende endringene hjertelig velkommen, avslutter Birkelund.

 

Fakta om Kjell-Rune Birkelund

Navn: Kjell-Rune Birkelund (37)

Jobber som: Director, Legal i Arvato Financial Solutions Norge og Danmark siden august 2018.

Har jobbet med inkasso i 11 år. Både som advokat i inkassobyrå, ekstern advokat i inkassosaker og som advokat i bank.

Fast foredragsholder for Virke inkasso/Norske inkassobyråers forening i 5 år (2013-2018) 

Sitter i det juridiske utvalget til Dansk Inkassobransjes forening.